Valg av vev
Veven du velger har mye å si for hva du kan veve, hvilke mønstermuligheter du får, hvor raskt det går, og hvor mye plass den tar.
Mange som aldri har vevd før begynner med en grindvev, som Ashford SampleIt, Ashford Knitters Loom eller Ashford grindvev. Dette er vever som er enkle å jobbe med, også for noen som aldri har vevd før. De er raskere å sette opp enn en vanlig skaftvev, men har mer begrensede mønstermuligheter.
Med bordvever og gulvvever får du mange mønstermuligheter. Dette er vever som egner seg godt til alt fra bånd, skjerf og pledd, til bekledningsstoffer og møbelstoffer. Det er litt mer å sette seg inn i, men det er det verdt!
På en bordvev styrer du skaftene direkte med hver sin tangent. På en gulvvev knyttes flere skaft sammen med en eller flere trøer. Det går raskere å veve på en vev med trøer, da man får en litt annen rytme i arbeidet når man styrer skaftene med trøer heller enn tangenter. Moderne skaftvever er små og plasseffektive, og mange kan også slås sammen for transport eller lagring. De er snedig konstruert, ofte lettere å jobbe med enn gamle vever av tilsvarende type, og betraktelig mindre.
Valg av vevskje og garn
Vevskjeer kommer i mange tettheter, og deles inn etter antall tråder på 10 cm. En 50-10 vevskje har for eksempel plass til 50 renningstråder på 10 cm. Hvis hopper over annenhver åpning får du en tetthet på 25-10, og trer du to i tind blir tettheten 100-10.
Hvilken vevskje du trenger avhenger både av tykkelsen på garnet du skal bruke, og hva du skal veve. For å danne deg et bilde av hvilken tetthet du er ute etter, kan du for eksempel surre litt garn rundt en linjal, telle antall tråder på 10 cm. Husk at vevnaden ofte trekker seg litt sammen når den vaskes.
De fleste nye vever kommer med en 30-10 eller 40-10 vevskje. Mange kjøper 50-10 eller 60-10 som vevskje nummer to, som kan være et godt utgangspunkt for et skjerf, eller et tynt pledd.
Renning
Når du har bestemt deg for hva du skal veve, hvilket garn du skal bruke, og tettheten på vevskjea, kan du finne ut hvor mange renningstråder du trenger. For å renne en renning trenger du enten en rennebom eller en renneramme, slik at alle renningstrådene blir like lange.
En renneramme tar liten plass, kan henges på veggen eller festes til et bord, og er ganske rimelig i innkjøp. En rennebom er raskere å jobbe med, og mer ergonomisk. De tar mer plass i bruk, men kan klappes sammen for lagring.
Du kan renne renninga med en eller flere tråder samtidig. Hvis du renner med flere tråder, eller grovt garn, kan det være fint å ha en rennestikke. Hvis garnet du bruker kommer på spoler kan du ha glede av en garnholder, og hvis det kommer i hesper må du nøste det opp først.
Sveipekam
Når du skal sveipe på renninga trenger du en sveipekam, eller en grov vevskje, for å fordele renningstrådene jevnt i riktig bredde. Noen vever kommer med en innebygd sveipekam, som passer godt til tynt garn. Det går raskere å fordele renningstrådene i en sveipekam enn å bruke en grov vevskje.
Spiler
Spiler legges inn mellom lagene i renninga, etterhvert som du sveiper den på garnbommen. Dette gjør at renningstrådene kan holde jevn spenn når du strammer renninga for å veve.
Hovler
Etter at renninga er sveipet på, er det tid for å hovle. Hovlene er festet på skaft, som styres med tangentene på en bordvev, eller trøene på en gulvvev. Du trenger en hovel per renningstråd, så pass på at du har nok, på de riktige skaftene, før du begynner å hovle. Hovler kan kjøpes ferdig til de fleste vever.
Har du en gammel vev, som for eksempel en Monicavev, må du knyte hovlene selv. Da trenger du hovelgarn, en plankebit, fire spikre, og helst en eksisterende hovel. To av spikrene skal festes i plankebiten slik at hovelen holder seg utstrakt. De andre to slås inn på hver sin side av hoveløyet. Når du knyter de nye hovlene plasserer du knutene inntil spikrene, slik at alle hovlene blir like store, og du får et rent skille på veven.
Skjekrok
Etter hovlinga skal renningstrådene tres gjennom vevskjea. Til det trenger du en skjekrok. Så er det bare fremknytting igjen, før veven er klar til bruk.
Skytler og spoler
Hva slags skyttel du trenger avhenger av hva du skal veve. Filler, eller veldig tykt garn krever skytler meg god kapasitet. Flatskytler er rimelige, men treige. Til det meste annet vil de fleste ha glede av en båtskyttel, eller åpen skyttel, med plass til spoler. Du trenger en skyttel for hvert innslagsgarn, hvis du skal veksle frem og tilbake mellom flere ulike.
Skytler finnes i mange størrelser, med ulik vekt. Hvilken du liker best avhenger både av hvordan den ligger i hånden din, hvor hardt du kaster, og bredden på vevnaden.
Skal du spole opp garn trenger du også et spoleapparat.
Vevspenner
En vevspenne hjelper deg å holde jevn vevbredde gjennom hele prosjektet. Du kan også bruke en skyttel med spenningsregulering, til samme formål. Med disse skytlene får du penere kanter, og de fleste vil også veve raskere, da man slipper å justere innslaget så mye.
Renning og innslag
Vevgarn
Vi får mange spørsmål om hva slags garn som egner seg til veving. Det korte svaret er “det meste”, men det avhenger selvsagt av hva du skal veve. Renningsgarnet må tåle å bli dratt litt i, men trenger egentlig ikke å være så veldig sterkt, bare du er forsiktig. Det mange tenker på som vanlig strikkegarn kan også være et utmerket vevgarn. Som innslag kan man bruke det meste, da innslagsgarnet ikke trenger å tåle så mye.
Som nybegynner er det enklest å jobbe med ullgarn. Ullgarn har en annen elastisitet enn bomullsgarn, lingarn og garn av andre dyrehår, som gjør det lettere å få et pent resultat.