Morbærsilke og erisilke (gul, hvit og rød) er det vi kaller dyrket silke. De har lange, glansfulle og sterke fibre som gir glatte, luksuriøse tekstiler med ensartet farge. Begge fremstilles fra larven Bombyx mori, som fôres med morbærblader. Fibrene av morbærsilke er særlig lange, glansfulle og sterke, og gir en jevn hvit til kremfarget silke. Erisilke har naturlige farger som hvitt, gult eller rødlig-oransje på grunn av genetisk variasjon i silkeormen, og brukes gjerne i luksuriøse tekstiler der farge og mykhet verdsettes.
Tussahsilke, mugaasilke og pedunclesilke er villsilke. De kommer fra viltlevende arter. De spiser blader fra trær som eik eller lignende tresorter, og fibrene er kortere, mer lodne og naturlig farget i jordtoner. Dette gir plagg med varme og tekstur, men lavere glans enn morbærsilke. Fargene varierer fordi bladenes alder og lokale vekstforhold påvirker nyansen, noe som gir hvert parti et unikt preg.
Silke egner seg til lette plagg, tilbehør og detaljer der både mykhet, glans og naturlig variasjon verdsettes. Fibrene er sterke, elastiske og varmeisolerende, og kan med fordel blandes med ull eller andre naturfibre for å gi garn og tekstiler økt styrke, glans og spenst. Morbærsilke og erisilke passer best når du vil ha glatte, skinnende tekstiler, mens villsilke gir struktur, varme og et mer naturlig uttrykk.